Søkehast — hva som øker den

Søkehast beskriver hvor raskt operasjonen må bemannes og utvides. Den er ikke fastlåst — den bør løpende re-evalueres etter hvert som ny informasjon kommer inn. Høyere hast betyr umiddelbar innsats med alle tilgjengelige ressurser. Lavere hast kan tillate en mer metodisk, trinnvis tilnærming.

Faktorer som øker hasten

• Medisinsk sårbarhet: den savnede er eldre, veldig ung, eller har kjent medisinsk tilstand (diabetes, hjertesykdom, demens m.m.).
• Psykisk helse: den savnede har historikk med selvskading, suicidale tanker, eller er i kjent psykisk krise på forsvintningstidspunktet.
• Ekstremvær: risiko for hypotermi (kaldt, vått, vind), varmerisiko (høy temperatur, mangel på vann), eller raskt forverrede forhold.
• Mørke: den savnede er sannsynligvis ute etter mørkets frembrudd, uten lys eller ly-utstyr.
• Skaderisiko: terrenget er farlig (kanter, elver, skredfarlig); den savnede har ikke egnet utstyr.
• Lang tid siden TLS: jo lenger siden noen sist så den savnede, desto større potensielt søkeområde og desto høyere risiko ved skade.
• Unormalt atferdsmønster: forsvinningen er svært uvanlig for den savnede (f.eks. erfaren turgåer forsvinner på kjent sti).
• Barn: savnede barn er per definisjon høy hast — de kan bevege seg raskt og uforutsigbart, og er mer sårbare for kulde og skade.
• Vann i nærheten: nærhet til vann øker drukningsrisikoen betydelig.

Faktorer som senker hasten (men ikke eliminerer den)

• Den savnede er en erfaren voksen friluftsperson.
• Forholdene er milde og den savnede har egnet utstyr.
• Den savnede er kjent for å dra "off-grid" frivillig og har gjort det tidligere uten hendelse.
• TLS er nylig og den savnede har et kjent, sannsynlig mål i nærheten.

Logg din hasturdering

Registrer din innledende hastbedømming og faktorene som driver den i driftsloggen. Hvis du oppgraderer eller nedgraderer hastgrad under operasjonen, logg den endringen med begrunnelse — det inngår i etteraksjongjennomgangen og hjelper fremtidige innsatsledere å kalibrere raskere.

Et ord om skjevhet

Ønsketenkning tar liv i redningsarbeid. Den vanligste planleggingsfeilen er å anta at den savnede "sannsynligvis har det bra" basert på håp snarere enn bevis. Behandl situasjonen som høy hast og skaler ned om bevisene støtter det — ikke omvendt.